Who do you want to be?

Jeg er TØFF og MODIG

Norge er et godt land, god mat, fin natur, enkelt og greit og ikke minst høy standard. Sakte men sikkert sniker virkligheten seg inn på meg. Den Norske virkeligheten, mens Uganda begynner å se ut som en drøm. Så hva sitter jeg igjen med?

Her på Hald blir vi mange ganger daglig minnet på å planlegge hvordan vi skal gi videre informasjon om det vi har erfart. Hvordan skal man samle sammen alt, dele det opp, formulere seg så folk forstår, ja kanksje til og med blir rørt? Vil hjelpe, vil bidra, vil bety en forandring selv? Jeg vet ikke...
Uganda for meg er en hel stor bunke opplevelser og mennesker og deres liv som står hjertet mitt nært. Er det en ting jeg opplevde som meningsfylt var det å være sammen med boda-boda kameratene mine. Å komme på innsiden av livene deres, et liv jeg aldri kunne forestille meg eller tenke meg, for den saks skyld. Å komme til en kultur med ett åpen hjerte, se alle og stille alle på likt nivå uten grupperinger, det er noe jeg burde gjøre i min egen kultur her hjemme også.

Folk snakker om hvor fantastisk det er å dra til Afrika, eller noe annet land som er utenfor europa. Man redder jo verden, eller? I virkeligheten redder verden oss. Den redder oss fra oss selv og vår egen lille boble som vi lever i. Man er ingen helt, man blir bare stilt foran en mer virkelig versjon av sannheten om hvilken verden vi lever i og må ta stilling til det. Jeg er redd for å bli sugd tilbake i den verdenen vi lever i; materialismen, mentaliteten- klaging over ingenting, jantelov, bruk og kast.

Man skryter av sånne som meg, men er det vanskelig, det jeg har gjort? Kanksje litt tøft til tider, men det er sannheten om støsrsteparten av verden også og den må man ikke gjemme seg fra, selv om man kan..

To Hjem

Jeg trodde den største overgangen kom til å bli at alle menneskene var hvite. Men det var det ikke, heller ikke veiene eller høyrekjøringen eller brunosten i kjøleskapet. Nei, Det var en ekstreme luksusen. Diger tv, diger pc, flotte mobiltelefoner, stort hus uten rotter og kakkerlakker. Når alt kommer til alt betyr ikke alt dette så utrolig mye, der man er lykkelig...det er hjemme. Heldigvis for meg har jeg to hjem.