Et Trist og Lykkelig Farvel

I går sa jeg til Marie at det var to uker igjen til vi var hjemme, i dag er det en uke. Jeg tror de fleste kan si seg enige i at tiden har gått sneglesakte og på samme tid forferdelig fort. I skrivende stund er jeg på et hastevisitt på internett før jeg løper avgårde for å ha en siste uke med studenter på en knallavsluttning på Easter Camp- Brick on Brick, Building Leaders. Selv om det er rart å ikke sitte i Bø med hele slekta på 15 stk å spise egg fra en gul kurv og se på påskenøtter er det enda rarere at jeg snart er tilbake i de vanlige rutinene i hjemlandet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Ingen flere flotte kulturhistorier? ingen flere refleksjoner rundt livet?

Jeg tror jeg har gått tom for spennende historier fra en ny kultur eller reflekterte tanker om livet. Kanskje er det fordi jeg er kommet såpass inn i vanene, kulturen og livet her nede at jeg ikke ser dem lengre. det jeg vet er at Norge er fjernt og jeg fatter og begriper ikke at det bare et to uker til jeg er der, tilbake i kulden og sitter i en diger sofa med widescreen lysende i ansiktet mitt med NRK og laptoppen med wireless internett på fanget.

Da jeg dro til Tanzania var jeg sliten etter en lang natte-flytur (selv om det ver fantastisk å mære igjen Vanessa!) men da jeg kom tilbake til uganda var jeg våken og fit for fight etter en enda lengre natte-flyvning, klar for å sitte på hjørne å snakke med Boda-vennene mine og opp på kontoret for å si nvoddeyo!(I'm back!)

Jeg liker at jeg har blitt så glad i denne kulturen, den er virklig blitt min egen.

Madrassjakt og jubileum

"ai! Kasangati is FAR"

Og det stemmer, derfor dro meg og Marie for å bli motatt av vår nye leilighet 1.Mars. Med et trygt og fint beliggende, med litt for mye mygg fant vi leiligheten- ett rom, do og dusj. At taxi sjoføren kommenterte at det var shabby, var kanksje litt urovekkende,men for en måned er det helt OK. For å gjøre det en smule koseligere enn et tomt betonggulv og skitne gule/grønne/rosa vegger og for å ha noe å sove på, satte vi ut på en madrass og teppejakt kl 8 en mars kveld. etter et par stengte madrassbutikker sa jeg ut litt random "gud, hjelp oss å finne madrasser" og tror du ikke at rundt neste hjørne var en diger madrassbutikk med puter og tepper og hva det skal være. Gud har humor.
I dag fant vi oss gulvteppe og på veggen henger et vakker kunstverk av ÅSTA og nå begynner vårt lille prosjekt å ta form.



Sånn ellers har jeg det veldig bra lærer mye, opplever mye og møter mange!