tirsdag 22. desember 2009

Hvor er slummen? tenkte jeg...


det nye LOST-coveret? neida, dette er Infield gjengen 09.



Jeg har aldri før sett en slum, en slum i levende live. Det var ikke som jeg hadde forestilt meg det. Jeg trodde en slum var det fattigste, stusseligste stedet noen kunne tenke seg og jeg trodde menneskene der var trette av livet og uten livslyst. Jeg trodde en slum var et grått, trist og skummelt.

Slummen var fattig og det var ekkelt der, søppel og hvem vet hva i gatene. Men mennskene, de var ikke fattige. Kanskje materielt, men det jeg så var en livlig gjeng, voksne som arbeidet, som lo som pratet sammen, kokte mat, unger som lekte, klatret, sto på hendene og storkoste seg da jeg ba dem lage grismase bilder. Inntrykket av menneskene der overdøvte det jeg så av fattigdom, og det er utrolig når man vet hvor fattige disse menneskene faktisk er.








fredag 18. desember 2009

Eventyrerne samles til Infield

De kom fra nært og fjernt. Fra Madagaskar, Kamerun, Uganda og Norge. De samlet seg i Kenya til noen heidundrandes dager med mye latter i stua og minneverdige opplevelser og de fire kenyaboerne fikk stolt vist frem sitt hjem.

Det første infieldet er i gang.
Vi har hatt noen fine dager, til min lykke litt kjøligere enn i Uganda. Det er jul og en sjanse til å tulle seg godt inn i en genser gripes med fryd fra min side.
Infield har innehodt så mangt. En dag til å sette oss ned med noen spørsmål for å reflektere over oppholdet sålangt. Hva har fungert, hva var høydepunkter, hva kan forbedres og på hvilken måte skal vi få det til. En lang dag rik på inntrykk til å se slummområdene i Nairobi og day-caren jentene i Kenya har arbeidet med. Det er mange smil å finne i et av de fattigste stedene man kan tenke seg. Da jeg så ned på mine egne føtter slo det meg at ecco-sandalene mine kunne dekket ett års leie for en familie i et hus i slummen. En dag på safari der speilrefleks kameraer tok bilder av giraff, flodhest, sebra, flamingo, bukk, bøffel, ørn, neshorn og store firfisler. En dag til å planlegge å ta Norge med storm når vi kommer tilbake og skal dele av all erfaringen.

Utenom dette programmet går det i korstspill, varmt velkomne tørre vitser og utveksling av humoristiske, spennende og gripende episoder fra misjonsmarka i de forskjellige landene.

mandag 7. desember 2009

Smaken av kjendislivet

Deler av den siste uka ble tilbragt på en leir for videregående og ungdomsskole. Som eneste hvithudede er det ikke tvil om at jeg var en av hovedattraksjonene. I slike situasjoner kan en jo bli ubekvem såklart. Etter et midlt sjokk, en utmattende introduskjonsrunde og en kort natts søvn var det opp kl 5 til Morning glory, og jeg forstår sakte men sikkert hvilken unik posisjon jeg står i. Jeg han gi ungdommene en glede bare ved å hilse på dem, bruke litt av min tid på dem og være hyggelig. På sett og vis føles det helt på trynet at jenter på 16 kommer bort til meg og sier rett ut at de ønsker å være min venn fordi, "Jeg liker muzunguer". På en annen måte føler jeg et pålagt ansvar og jeg ser på meg selv som heldig som har den muligheten jeg har. Tenk når den personen alle har lyst til å henge med, vil henge med DEG. Såklart er det jo litt demotiverende at grunnen til denne populatireten desverre ikke er min fantastiske personlighet, gode humor og mitt slående vakre utseende men min status og min hudfarge.





Én ting vil jeg ha sagt, ungdommen har guts! Uganda er et land rikt på kulturer. På culture night slo de til med forskjellige kulturelle danser, sermoni fremstillinger og jaktrop.

"Hottentottsk morgenhilsen"

Ungdommen er fremtiden, om du liker det eller ikke! disse har potensiale.
Dette var en jule blogg. God Jul mine venner!
Gud velsigne dere alle rikelig!
Fan mail kan sendes til:
FOCUS Uganda
P.O Box 16415
Kampala
Uganda

torsdag 3. desember 2009

Introduction to Breakdance


Hvordan skal man forklare en kwanjuula(Introduction)? For meg virker det som et stort dramastykke. Stykket handler om to familier som kommer sammen, Én mann's familie kommer langveisfra i en liten buss fylt av gaver og vakre unge jenter i familien. Den andre familien venter spent i sitt hjem mens de venter og gjør i stand alle sine jenter i forskellige aldre. Skuespillet handler om en valgssermoni. Denne ene mannen skal velge seg en kone. Verts-familien stiller ut sine jenter etter tur:

men ingen av dem er bra nok helt til:


Denne ene mannen vil ha henne. Men for å få henne må han blidgjøre hennes far og mor. Derfor er han kommet langveisfra med en patrulje av kvinner i gomezer som kommer dansende inn med disse på hodet:


Og en enda større patrulje av menn som kommer med haner, høner, kofferter og presanger.


Denne ene mannen og denne faren har profesjonelle skuespillere til å snakke for seg i dette skuespillet og etter lange replikker og mange scener er det tid for snack for mannens familie:


Deilige poteter og leverbiter som spises med hendene sammen med en klassisk Mountain Dew. Dette gjør en av rollene: "æresgjester fra Europa", glad:

Hva er vel bedre en poteter og lever i pose og masse olje på fingrene? jeg kommer ikke på noe.
Etter en lang dag som startet kl 05.00 har endelig faren akseptert de mangfoldige gaver fra denne mannen og det er påtide å begi seg ut på en 4 timers lang tur tilbake til storbyen Kampala.
Mens vi venter på at gjestene skal komme til bussen treffer jeg på en gjeng med gutter på 12-15 år. Jeg slår ann noen fine setninger på luganda og får deres fulle oppmerksomhet og beundring. Kan du luganda? ja såklart. Hvor er du fra? Norge. Jeg er andrew og vil bli advokat, han er samuel og vil bli lege han her er 15 jeg er 12. osv... Kan du danse?Ja klart jeg kan. Vet dere hva breakdance er? er det sånn?Viser meg noen imponerende moves som ligner electric boogie stil. Ikke helt... se her: Jeg viser de noe toprock til store smil og store øyne. Kan dere gjøre som meg? Jeg viser dem sixstep, de prøver seg og syns det er helt fantastisk. Hva med denne freezen? et nytt forsøk. Det var hyggelig å møte dere, men nå må jeg dra.
Når jeg sitter på bussen dukker det plutselig opp en haug med armer i vinduet mitt:
Roser, rappet fra pynten til bryllupssermonien. Det er tanken som teller. Dagen min er hvertfall reddet!