Et kjapt innlegg

I skrivende stund sitter jeg hjemme i go-stolen og ser tilbake på gårsdagens avskjeder og kjenner på at: Ja det kunne nok vært koselig, gøy, berikende og komfortabelt å sitte med latterkrampe/sove/spille kort/spise normal mat på hald. Resten av Hald-crewet hadde det vært meg en fornøyelse å kunne bruke der tid på, men livet går sin gang og det skal jammen meg være meg en fornøyelse å oppleve UGANDA om under en uke også! Jeg kjenner det kribler i magen med tanke på nye muligheter, den nye hverdagen vi kommer til å få og alle menneskene vi skal bli kjent med!

Den siste innspurten før et halvår med nye opplevelser blir den vanlige pakkerunden, men den får vente på seg til tirsdag/onsdag.

Da håper vi på at alt som omhandler reising går glatt!
Slapp av...

Ekte mennesker og kaffemaskiner...

To uker til utreise. De fleste avskjeder er unnagjort og vi er proppet fulle med kunnskaper om lederskap, misjon, fattigdomsbekjempelse, interkulturell kommunikasjon og om oss selv! Er det en ting dette høstkurset har tvunget oss til, så er det å virkelig ta en dyp kikk inn i selg selv og selg selv i møte med andre mennesker både i sin egen og andres kultur. Alle linjene hadde et besøk til hovedkontoret til organisasjonene de er ute for forrige mandag. Vi på focus dro da til selve tigerstaden. Jeg for min del, likte å få møte de overordnede i NKSS(Laget) og å få se organisasjonen innenfra. Jeg har alltid sett for meg en "organisasjon" som noe diffust og stort som ingen helt vet hvor eller hva er. NKSS hadde derimot noen små fine kontorer, ekte mennesker i staben og kaffemaskin. Vi spiste en herlig lunch sammen med staben og jeg fikk inntrykk av et bra arbeidsmiljø i tillegg til at vi som utvekslingsstudenter følte oss inkludert i arbeidet fra "The inner core".

Etter en dag på kontoret tok vi oss en sightseeing runde i Oslo. Her er noen av elementene: Vaktskifte i Kongens garde, valgdag, en herlig spasertur ned Karl Johan, Fotografering på operaen, Pizza på peppes.

Jeg begynner smått på omstillingen til en ny hverdag og til å få nye bekjentskaper og venner. Den afrikanske kulturen har jeg sett utenfra på ferietur men å arbeide i den blir en ny erfaring!

Her er noen glimt av året så langt!

Interkulturellt samarbeid...

Volleyball turnering.

Hovedkontoret på holdbergsplass.

Focus på oprahuset

M, æ sa en liten grønn frosk engang...

Regn! For oss nordmenn er det et vanlig fenomen å gå ut å leke i regnet, hvertfall for de av oss som tviholder på barndommens engasjement for små gleder! For de som kommer langveis fra er dette derimot noe av det mest absurde en kan tenke seg, "hvorfor all verden skal vi være ute når vi blir våte og det er kaldt?" De kommer nok til å få seg en lærepenge når den norske globaltoppvarmede vinteren slår til for fullt.

Slike små kulturelle forskjeller møter vi stadig på her på Hald og det blir som oftest mye latter i stua av det. I tillegg til latter, går kveldene med til mer eller mindre vakker gitarspilling, mer eller mindre vakker synging, bråkete ligrettospillere eller overivrigefantasispillere. Og jeg kan ofte medregne meg blandt dem. Med andre ord, mye liv og røre. Det er mulighet for å trekke seg litt tilbake og slappe av iblandt også om man skulle ønske det.

Det er mye spennende og kreativ undervisning, og noe av det beste vi har gjort til nå fant sted under to-dagers seminaret om problemer som kan oppstå når man driver med interkulturell kommunikasjon. Vi fikk spille kort på skolen og det er jo ikke barebare det! (les mer: http://www.joffeibolivia.blogspot.com/). Vi fikk også prøve oss på å samarbeide non-verbalt om et puslespill, noe som var til stor frustrasjon for de som var så heldige å se løsningen før de andre. Alle kom seg greit igjennom dagene uten for mye voldelige konflikter.

Vi fikk også litt tid til å forklar de internasjonale hva å være "harry" er, og tid for dem til å spørre oss om ting de ikke forsto seg på med norsk kultur. Er det positivt å være en viking? Hvorfor elsker alle nordmenn å spille kort, ikke vinne nødvendigvis, men spille? Hva kan vi ikke gjøre? (Mange av afrikanerne lider av en trang til å kalle oss tjukke, noe som er veldig positivt)

Det er mange tiltaksrike studenter her som ordner med filmkvelder, volleyballturneringen, bønnemøter, lovsangsmøter og språklæringskurs. Utrykk og steninger på andre språk blir slengt veggimellom og fører også til mye latter. I tillegg hører vi ofte "M! Æ! Sa en liten grønn frosk engang", eller "fader jakob" jome fra naborommet. For min egendel kan jeg nå litt kinesisk, portugisisk, spank, luganda og fransk. Hvertfall nok til å få noen til å le av hvor dårlig jeg er! Og det er nok for meg! foreløbig. Satser på å lære litt mer Luganda før jeg tar Afrika med storm!