Bryt "grensene"

Etter en fantastisk kveld med alle lederne fra Makerere university med en brennheit pep-talk fra selveste General sekretaer Damon sitter jeg foran en macbook pro med en diger starbuckskopp med kaffe. Det er ikke mange ukene igjen og jeg merker hvor glad jeg er blitt i alle her, de forskjellige miljoeene jeg har vaert med i. Studentene, menigheten, boda-mennene, focus-staff.

I gaar kveld hadde jeg en lang snakk med Heidi om alt fra obsessive-stalkers til kristenlivet til kultur. Ettersom klokka var 1.00 Am er det ikke saa mye jeg kan sitere, men en ting husker jeg.
Naar vi kommer fra en annen kultur ser vi ikke alle de skillene blandt menneskene som andre ser og vi har et like stort hjerte for alle. Naar jeg kommer til Norge vet jeg at dette ikke er tilfellet, vi er oppvokst med grupper, taxi sjofoerer, studenter, tiggere, kristne, ikke-kristne, osv. Selv om vi liker aa si at vi bryr oss like my om alle, tror jeg hvertfall jeg kan si for min del at det ikke er tilfellet. Ikke at jeg ikke liker andre, det er bare at det ikke er naturlig. Hvor konge hadde det vaert om slike "grenser" ikke var?

Uganda er virkelig blitt Afrikas Perle for meg naa! Jeg kommer alltid til aa ha en skatt dypt inni hjertet av Afrika!

En utrolig fremgang og en brå slutt

Jeg sitter på kontoret med en litt hoven tommel, aner ikke hvorfor, men det er vel Afrika..

FOCUS lå for døden. Jeg var på kondolerings-opphold. Gud gjorde ett mirkakel, og Focus er i gang med en utrolig fremgang! Flere studenter og samarbeidspartnere har kommet innom kontorene etter hjelp den siste måneden enn de tre første av oppholdet mitt til sammen. Vi har kontroll! Vi bygger forhold. Vi møtte hele komiteen for hoved CU-et på Makerere og hadde en konge kveld:D

Det har vært bra å få være med på en slik prosess, det kjipe er at per dags dato har jeg 57 dager igjen til å følge med videre på denne prosessen.


Jeg har også fått flere gode venner og har det egentlig innmari bra! 57 dager...Men alikevel er livet mitt i Norge. Alt har en slutt og vi kan ha glede over minnene.



Desverre finnes det enda bråere slutter enn 57 dager. Faren til en venn av meg døde brått i en traffikk ulykke. Jeg var ikke med i noen begravelse men resten av tradisjonene rundt det har jeg fått oppleve på nært hold. Når noen dør drar man å besøker familien så fort som mulig og er der gjerne hele natten. Vennene mine heter Elon og Elisha. Elon er 19, som meg. Det var utrolig trist å se dem sørge over faren sin. Vær med å be for familien:D

Min lekekamerat, Melony

10 gategutter fikk en NEW START

Andrew, et barn som vokste opp som gategutt, fikk bli med i Focus sitt barneprosjekt for en god stund siden. Som voksen fant han en liksinned, Calvin 20, en gategutt med potensiale innenfor kunst. Etter noen lykketreff fantes det et hus tilgjengelig og Andrew flyttet inn i huset der han tok inn 10 gategutter som skulle få en NewStart.
Nå bor de alle sammen i Entebbe, et stykke unna Kampala.

Rytme jeg bare kan drømme om..

Det var en livsglad og forventningsfull gjeng som møtte oss da vi dro til entebbe på et dagsbesøk.
"NAKIMULI!" var det første jeg hørte før de ga meg store klemmer. Jeg gjorde visst intrykk!
For meg er det en fryd å være der for jeg føler jeg har noe å gi til disse gutta. Ikke bare fordi jeg er hvit men også fordi jeg kan noe innenfor tegning, dansing, fotball eller frizbee. Det er utrolig givende å se gleden til disse ungene.

Maken til danseglede skal man lete lenge etter!

Jeg kan ikke forestille meg hva disse har gått igjennom til nå i sitt korte liv

(Et helt års skolegang for en av dem koster 350kr, hvis du leser og har lyst til å støtte et fantastisk prosjekt kan du ta kontakt på ma_lene_@hotmail.com)