onsdag 27. januar 2010

Orden i Kaos

4 måneder er forbi.

Januar har vært en opptur til de grader! De første tre månedene av opphodet vårt var forvirrende. Èn faktor var arbeidet vårt, et ustrukturert, lite forklart arbeid med studenter. Å finne frem i et virvar av 40 tusen studenter med forskjellige timeplaner, forskjellige Halls og forskjellige Christian Unions på egenhånd var følelsen jeg hadde. Det, og at den ene bibelgruppa jeg var med på i et lite CU kunne vært bedre, men jeg sto ikke i noen posisjon til å forandre noe, føltes ganske meningsløst ut. Selv om jeg hadde det hele i hodet ;

Tren ledere slik at de kan organisere, forandre holdninger og lære å studere bibelen, enkelt?

så var det så mye vanskeligere i praksis. Ny kultur, nye mennesker og ny geografi. Kultursjokk og oppgaveskriving kan vel ikke sies å ha hjulpet på det hele. Tross alt dette sitter jeg igjen med flest gode minner fra okt-des09.

Men dette blogginlegget handler om arbeidet. Jeg skjønner at mange ikke helt klarere å gripe om hva vi gjør her. Nå ser dere kanksje at det er mye grunnet at vi ikke har visst det helt selv.
FOCUS har vært langt nede. Ingenting ordner seg slik det skulle, pengene kommer ikke inn, folk møter ikke opp, studenter vet ikke hva vi gjør, ting blir ikke gjennomført.




I januar har vi tatt flere store skritt i riktig retning.
1. En 10 studier lang bibelstudie på Nehemja er ferdig.
2. Vi skal ha en stor training den 27. feb med 40 CU ledere fra hver av de forskjellige universitetene.
3.Vi har gjennomgått i hurtighet programmet som vi skal ta med 6-10 ledere hver der vi har en bibelgruppe på nehemja hver uke. Studentene selv skal etterhvert lede og resten skal evaluere hvordan det gikk.
4. Vi har gått gjennom FOCUS' struktur og satser på og ber om en forandring til neste AGM(Annual General Meeting)Det handler om at det per i dag ikke sitter hverken valgte studenter eller associates i the national council. (Associates er tidligere studenter som blir fulgt opp og som også bidrar økonomisk)

Det er jobben vår.






Boda-boda

torsdag 21. januar 2010

Be still, and know I am God

Blogginnleggets "Africa feel"

De siste ukene har vi lest, gravd og tenkt igjennom Nehemjas bok, som handler om gjennoppbyggingen av Jerusalems murer. En bibelstudie om lederskap er nesten i mål. For oss i training department FOCUS Uganda er dette en ny start på noe fantastisk. En faktor som gir motivasjon til å starte med et REALT studentarbeid så snart februar starter!

Vi skal bygge en mur!


"Be still, and know I am God"
Vær stille, kjenn på Guds storhet!

onsdag 6. januar 2010

En lite hverdagslig hverdag hver dag.

AFRIKA
"Muzungu how a you?"
Tiden raser, vi er igang igjen og det er faktisk blitt futt på sakene i FOCUS campen! En ny start er ikke å forakte!

"Aunty Melany how a you?"
De vakre hjerteknusertne av noen skrikerunger jeg bor med vokser og bli eldre de og.

"Madam Nakimuli are you OK?..are you sure?"
Og, jeg har i løpet av juleferien skaffet meg flere venner som jeg ikke trenger å snakke om været med, og det er jo positivt.
"Madam, can you drive?"
En grei traffikkløs boda-tur med sjoføren bakpå følger...
Tilbake til en hverdag bestående av lite hverdagslig


fredag 1. januar 2010

En gratis bodatur

Julen min har vært spesiell. Jeg valgte å dra tilbake til Ugandas hovedstad Kampala alene heller enn vakre strender i Kenya med resten av de norske jentene. Jeg angrer ikke.

Lillejulaften

Jeg hadde en ”show off” på Luganda til en boda sjofør som dro leende derifra. En koselig tur til et resort med Silje, en spennende rolex(omelett i chapati) jakt der vi ble sjekket opp av to 17 åringer som ikke ga seg så lett, og en påkjøring bakfra som ikke resulterte i noen skader utenom irritasjon.

Julaften

Jeg sto opp og tok med mot turen ut på gata for å handle inn slikkepinner og jus, gavepapir og bånd. Etter en koselig pakkerunde med julemusikk bar det igjen ut der jeg gav småpresanger til bodasjoførene mine dan, ivan og robert m/flere. Joel som jobber i den lille sjappa vi alltid kjøper vann i, den søte gamle dama som lager kabalagala og hennes to barn, og barbara som lærer meg å flette stråmatte og alltid står til hjelp.

Etter en lang tur hadde jeg tre pakker med en jus-boks i hver igjen og lurte på hvem jeg skulle gi dem til, og tro meg, det er vanskeligere enn man tror å bare gi ting til random mennesker på gata. Først tenkte jeg har det ville jo være dumt å gi de noen jeg ser, men hvorfor det? Hvorfor er det så vanskelig?

Senere gikk jeg på et show som watoto church setter opp, og det var helt fantastisk, vakker sang, vakker dans og noen utrolig talentfulle unge B-boys.

1.juledag

var med på en lugabara gudstjeneste. Jeg forsto med andre ord fint lite. Et lite øyeblikk trodde jeg de skulle til med et julespill for jeg så en av hyrdene komme inn midtgangen, men hyrden gikk å satte seg og ble sittene så, guess not.

2.juledag

Jeg var på vei hjem da jeg kom på at det sikkert var lurt å ringe og høre om vertene var hjemme. Det var de ikke. Da var det jeg gjorde noe så spontant som å ringe noen jeg kjent fra en leir og de var med å henge så jeg hadde en vellykket dag allikevel.

3.juledag

Jeg stakk innom leiligheten til noen venner og fikk en av de beste frokostene jeg har hatt på en stund, det var en overraskende afrikansk start på dagen. Jeg ble med en av kompisene fra i går i kirka hans der jeg fikk tildelt en unnskyldning fra talerstolen fordi hun snakket om ”de” med hvit hud. Det var en ganske rar situasjon, men jeg er helt enig med henne.

Jeg har også nådd mitt mål om å få en gratis boda-boda tur og å sette seg ned med en av de gamle damene som selger drops og røyk i små pappesker ved siden av hovedveien.