Hva enn du har sett noen gi til kona si, slår det ikke dette:

På veien dit, har du ikke en geit i nabosetet og du kjører nok ikke forbi Nilen,


Og du kjører nok ikke i dette,


Sammen med en like glad gjeng med studenter som dette,



Som gjør mye av dette,


Det gjør jeg.

Bli en disippel

Bible and Life beskriver den siste uka vår. Jeg kan med sikkerhet si at å lære bort, er den beste måten å lære på! Hvorfor? Fordi man lærer dobbelt så mye. Man får kunnskaper om det man lærer bort og man får trening i å lære det bort. Som smågruppeleder på bible and Life konferansen i Lira ble jeg kastet ut i min første bibelgruppe som leder. Heldigvis fikk vi gå igjennom en rask-versjon av programmet på forhånd på én dag.

6 timer på RETT vei. Snack

En disippel:

Setter Gud høyere enn sitt eget liv

Studerer Guds ord

Bærer frukt

Elsker hverandre og andre

Disse er tatt fra 4 bibelvers i Markus og Johannes der Jesus snakker om disipler.

Til deg som sliter med troen, til deg som er kristen men som ikke ser noe videre til det, til deg som føler at Gud er fjern: Nøkkelen er å bruke tid på å studere bibelen. Hver dag. Ja, bibelen kan brukes til å si noe direkte til deg og direkte inn i ditt liv, men først og fremst er den kilden til alt vi kan lære om hvem Jesus var og hva han gjorde. Ved å studere ordet blir dette mye mer virkelig og mindre fjernt!

Vær som mannen som bygde huset sitt på fjell!


Over til meg:
FOCUS Uganda arbeider nettopp med dette, Vennskaps evangelisering og disippelgjøring. Investering i studenter for å lære dem å lære videre. Jeg føler at jeg er blitt kastet inn på toppen av denne lederskapspyramiden, og lærer mer enn noen!

Funfact: Jeg tok omtrent 100 bilder med forskjellige studenter og føler meg som den A-kjendisen.

Andeledes, ikke teit!

Først vil jeg bare gi en kort dedikasjon til Kvitsund og legge ut noen bilder som får meg til å smile, le, gråte og være evig takknemmelig.

Kvitsundinger: En gjeng med særinger som nyter livet på kreative måter!
Gode venner som man vil ta vare på!

Gode minner!

Og sist men ikke minst en innmari god gjeng!

Denne bloggen er en del av info-arbeidet jeg driver for hald for å informere menneskene jeg kjenner om hva vi lærer, forstår og opplever. Noen vil kanskje si at å dedikere ett innlegg til Kvitsund blir å leve i fortiden og å misforstå poenget med blogging fra Afrika. Det er det så absolutt ikke! Det sier noe om livet mitt nå, I vakre Afrika. Jeg tror jeg rett og slett er på vei inn i et mildt kultursjokk og savner det vanlige og kjente. I tillegg har jeg innmari lyst til å få sagt hvor høyt jeg verdsetter Kvitsund tiden og dere kvitsundfolk!

Jeg vil beskrive et kultursjokk som: Det tidspunktet man ikke lenger trekker på skuldrene og smilebåndet av de små irriterende forskjellene, men innser at man faktisk skal leve med det resten av oppholdet og man er lei av å skylde på kulturforskjeller for alt som er ”teit”.

Man kan ikke unngå det, men man kan velge å fokusere på det man har oppnådd, forstått og lært og sjarmen i det hele og ikke la det ødelegge for seg. Jeg tror vi i Ugg er ganske flinke på å minne hverandre på å ikke fokusere på det negative.

Savn. I et kultursjokk er kanskje ikke savn er veldig positiv faktor, men personlig ser ikke jeg på savn nødvendigvis som negativt. Savn er godt og det betyr at man har noe bra, noen man er glad i, har opplevd noe godt tidligere som er et godt minne og som har hatt betydning for den man er. Bare ikke lev i savnet og tro at det du hadde var bedre, det er som oftest usammenlignbart. Tenk om man ikke hadde hatt mulighet til å savne!

Til slutt: Bilder av vakre Afrika og det vi driver med.

Den uredde hanen vi har til nabo.


Klar for gudstjeneste

Focus Staff på veggen på kontoret vårt som vi deler med Cindy og John Norton, de eldste, vise.

Kontoret som også består av endel kontainere som er klasserom, bokhandel og kontorer.
Snapshot av livene våre i Kampala, Trafikk, Taxi, Boda-boda og mange mennesker som roper muzungo.

En afrikansk vei

November er godt i gang. Vi har vaert her i over en maaned allerede. Jeg som trodde jeg var tidlig ute med to ferdige bokrapporter og nesten ferdig disposisjon til oppgave, tok feil. Tiden raser av gaarde og snart er det infield og jul. Alle vet at julen begynner i November, minst.

I gaar natt hadde jeg en droem rundt kl 3. Jeg droemte at jeg snakka luganda paa gata i naerheten av kontoret til FOCUS. Jeg klarte ikke aa utrykke meg og kjente en stor frustrasjon og irritasjon. Etterhvert forsto jeg i droemmen at det ikke var pga lugandaen jeg var rustrert men fordi jeg kanskje var uvel. jeg laa en stund aa tenke paa hvor utrolig irriterende det var og hvor lite lyst jeg hadde til aa vaere uvel, dette var en av de droemmene der man ikke vet helt naar man ikke droemmer lenger. Etter en stund med fornekting av uvelhet gikk det ikke mer. Endelig fikk jeg min reiseoppkastrunde. Utpaa formiddagen ble jeg sendt til klinikk for aa sjekke at det ikke var malaria, men det var det altsaa ikke, heldigvis. Saann ellers er alt ok. Det var faktisk paa tide med en ferie.

Jeg liker meg bedre og bedre, og det er rart at det bare er 5 maaneder igjen.
Bildet ovenfor er helt tilfeldig av en afrikansk vei, og et produkt av at jeg har daarlig samvittighet fordi jeg ikke faar lagt ut noen av mine egne bilder. Jeg har vaert litt forsiktig med aa ta saa mye naa i starten, em har da endel! saa snart nettet paa kontoret kommer tilbake skal det bli andre boller..!