mandag 9. november 2009

Andeledes, ikke teit!

Først vil jeg bare gi en kort dedikasjon til Kvitsund og legge ut noen bilder som får meg til å smile, le, gråte og være evig takknemmelig.

Kvitsundinger: En gjeng med særinger som nyter livet på kreative måter!
Gode venner som man vil ta vare på!
Gode minner!

Og sist men ikke minst en innmari god gjeng!

Denne bloggen er en del av info-arbeidet jeg driver for hald for å informere menneskene jeg kjenner om hva vi lærer, forstår og opplever. Noen vil kanskje si at å dedikere ett innlegg til Kvitsund blir å leve i fortiden og å misforstå poenget med blogging fra Afrika. Det er det så absolutt ikke! Det sier noe om livet mitt nå, I vakre Afrika. Jeg tror jeg rett og slett er på vei inn i et mildt kultursjokk og savner det vanlige og kjente. I tillegg har jeg innmari lyst til å få sagt hvor høyt jeg verdsetter Kvitsund tiden og dere kvitsundfolk!

Jeg vil beskrive et kultursjokk som: Det tidspunktet man ikke lenger trekker på skuldrene og smilebåndet av de små irriterende forskjellene, men innser at man faktisk skal leve med det resten av oppholdet og man er lei av å skylde på kulturforskjeller for alt som er ”teit”.

Man kan ikke unngå det, men man kan velge å fokusere på det man har oppnådd, forstått og lært og sjarmen i det hele og ikke la det ødelegge for seg. Jeg tror vi i Ugg er ganske flinke på å minne hverandre på å ikke fokusere på det negative.

Savn. I et kultursjokk er kanskje ikke savn er veldig positiv faktor, men personlig ser ikke jeg på savn nødvendigvis som negativt. Savn er godt og det betyr at man har noe bra, noen man er glad i, har opplevd noe godt tidligere som er et godt minne og som har hatt betydning for den man er. Bare ikke lev i savnet og tro at det du hadde var bedre, det er som oftest usammenlignbart. Tenk om man ikke hadde hatt mulighet til å savne!

Til slutt: Bilder av vakre Afrika og det vi driver med.


Den uredde hanen vi har til nabo.


Klar for gudstjeneste


Focus Staff på veggen på kontoret vårt som vi deler med Cindy og John Norton, de eldste, vise.

Kontoret som også består av endel kontainere som er klasserom, bokhandel og kontorer.
Snapshot av livene våre i Kampala, Trafikk, Taxi, Boda-boda og mange mennesker som roper muzungo.















2 kommentarer:

  1. Nice to read your blog... Go hard and be blessed dear!!! you have the talent to take photos I think :D

    SvarSlett
  2. Aldeles fantastisk. Ettersom jeg fremdeles er en del av Kvitsund, regner jeg meg naturligvis som en av de innlegget er dedikert til. Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan dere har det der ute i verden; lille Kviteseid er jo min trygge base; ikke noe reiseoppkast eller kultursjokk her i gård'n. Her går det i særemne og skole og alt er vanlig -og trygt. Jeg forstår at et lite kultursjokk kan komme nå; det har jo gått en stund siden du dro. Men, så går sjokket over, og du ser igjen at, WOW, for et eventyr det er å være i Afrikas Perle!Håper formen er bedre og at opplegget er interessant og givende. Jeg ser meget fram til en haug lysbilder i stua til bestemor og bestefar til våren. Gjett om vi skal få kjørt oss! Ikkje gje opp o' frende!

    SvarSlett