En gratis bodatur

Julen min har vært spesiell. Jeg valgte å dra tilbake til Ugandas hovedstad Kampala alene heller enn vakre strender i Kenya med resten av de norske jentene. Jeg angrer ikke.

Lillejulaften

Jeg hadde en ”show off” på Luganda til en boda sjofør som dro leende derifra. En koselig tur til et resort med Silje, en spennende rolex(omelett i chapati) jakt der vi ble sjekket opp av to 17 åringer som ikke ga seg så lett, og en påkjøring bakfra som ikke resulterte i noen skader utenom irritasjon.

Julaften

Jeg sto opp og tok med mot turen ut på gata for å handle inn slikkepinner og jus, gavepapir og bånd. Etter en koselig pakkerunde med julemusikk bar det igjen ut der jeg gav småpresanger til bodasjoførene mine dan, ivan og robert m/flere. Joel som jobber i den lille sjappa vi alltid kjøper vann i, den søte gamle dama som lager kabalagala og hennes to barn, og barbara som lærer meg å flette stråmatte og alltid står til hjelp.

Etter en lang tur hadde jeg tre pakker med en jus-boks i hver igjen og lurte på hvem jeg skulle gi dem til, og tro meg, det er vanskeligere enn man tror å bare gi ting til random mennesker på gata. Først tenkte jeg har det ville jo være dumt å gi de noen jeg ser, men hvorfor det? Hvorfor er det så vanskelig?

Senere gikk jeg på et show som watoto church setter opp, og det var helt fantastisk, vakker sang, vakker dans og noen utrolig talentfulle unge B-boys.

1.juledag

var med på en lugabara gudstjeneste. Jeg forsto med andre ord fint lite. Et lite øyeblikk trodde jeg de skulle til med et julespill for jeg så en av hyrdene komme inn midtgangen, men hyrden gikk å satte seg og ble sittene så, guess not.

2.juledag

Jeg var på vei hjem da jeg kom på at det sikkert var lurt å ringe og høre om vertene var hjemme. Det var de ikke. Da var det jeg gjorde noe så spontant som å ringe noen jeg kjent fra en leir og de var med å henge så jeg hadde en vellykket dag allikevel.

3.juledag

Jeg stakk innom leiligheten til noen venner og fikk en av de beste frokostene jeg har hatt på en stund, det var en overraskende afrikansk start på dagen. Jeg ble med en av kompisene fra i går i kirka hans der jeg fikk tildelt en unnskyldning fra talerstolen fordi hun snakket om ”de” med hvit hud. Det var en ganske rar situasjon, men jeg er helt enig med henne.

Jeg har også nådd mitt mål om å få en gratis boda-boda tur og å sette seg ned med en av de gamle damene som selger drops og røyk i små pappesker ved siden av hovedveien.