Et Trist og Lykkelig Farvel

I går sa jeg til Marie at det var to uker igjen til vi var hjemme, i dag er det en uke. Jeg tror de fleste kan si seg enige i at tiden har gått sneglesakte og på samme tid forferdelig fort. I skrivende stund er jeg på et hastevisitt på internett før jeg løper avgårde for å ha en siste uke med studenter på en knallavsluttning på Easter Camp- Brick on Brick, Building Leaders. Selv om det er rart å ikke sitte i Bø med hele slekta på 15 stk å spise egg fra en gul kurv og se på påskenøtter er det enda rarere at jeg snart er tilbake i de vanlige rutinene i hjemlandet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.