Dedikasjon: Til Eivind

Intro

Tiden, den raser av gårde. Mye har gått opp for oss. Nå, til noe bare for gøy:

Jeg vil fortelle historien om Eivind.

Kapittel 1

Eivind, er en av våre nye venner. Vi vet ikke helt hva han egentlig heter, så jeg kaller han Eivind for enkelhets skyld. Vi vet ikke helt hvor gammel han er heller, han vet det nok ikke selv. Eivind bor rett ved siden av der vi bor og går ikke på skole og har ingen utdanning. han er veldig fattig. Han er dårlig i Engelsk også så det er litt vanskelig å finne ut helt hva det er han driver med og åssen han lever. Det er ikke så sjeldent at jeg hører at han kommer forbi der vi bor. Han er ganske renslig til å være så fattig, men her heller er jeg ikke helt sikker på hvor god hygienen egentlig er, men han er ikke så mye syk, så det fungerer vel. Jeg tror han har noe familie men jeg vet ikke om de lever enda, eller i så fall hvor. han snakker ikke så mye om dem. han er ganske stille og tankefull. Jeg tror egentig ikke jeg ønsker å møte familien uansett.

Jeg tror han har noen andre kompiser, for det er noen ganger han drar bort på dagene, men han pleier ikke å komme tilbake så sent. For å være helt ærlig så liker jeg ikke Eivind så veldig godt til tross for at vi ikke egentlig kjenner han så godt. Han er litt innpåsliten...men vi er jo muzungoer så.

Kapittel 2

Du føler kanskje du kjenner Eivind nå? Du vet kanskje hva som trengs å gjøres for ham og hva han trenger? Kanskje du til og med syns litt synd på han? Dumme Malene, tenker du, som ikke liker han noe særlig. Denne historien er ikke for å faktisk sammenligne noen med Eivind, den er for å forstå hvordan vi har så lett for å tenke. Vi vet best, før vi egentlig vet noen ting.

Kapittel 3

En dag kom Eivind hjem, Ja, han bor faktisk i det samme huset som vi gjør, ikke så langt i fra sengene våre. Han har rommet sitt i noen kasser som står i det ene hjørnet. Jeg skulle legge meg som vanlig, og skvetter som vanlig til av at han kommer tilbake og rasler i kassene. Da jeg våknet neste morgen tror du jammen meg ikke at Eivind hadde bæsjet på kommoden min. Hvordan han kom seg opp dit er meg fremdeles et mysterium. Det at Sarah og Dorcas påstår at rotter kan hoppe og klatre oppover vegger er ikke akkurat til hjelp i en ellers uvanlig hverdag.