Mye har skjedd siden sist! Meg og Marie har omsider fått flyttet inn hos vertsfamilien der vi sover i en garasje, som er like god som noe rom. Familien består av ei som arbeider på Focus, hennes datter på 2, hennes bror’s kone og hennes to døtre på 3 og 1 år samt hushjelpen. Kvinnedominans i dette hus for å si det mildt!
Da vi kom, skal jeg innrømme at jeg, mot min vilje, ble ganske skuffet over dusj og bad mulighetene. Vi varmer opp vann for å vaske oss og det er ikke skikkelig dusj. Men etter å ha gjort dette african-way et par ganger syns jeg det funker helt fint. Når man bare gjør noe som er annerledes men som funker flere ganger så begynner man å syntes at det er helt greit. Det er min erfaring med flere opplevelser her. Som f.eks taxi systemet: Det minner om et messed-up buss system der man ikke vet hvor stoppene er, man plukker folk opp litt random, betaler en sånn ca summ en eller annen gang i løpet av turen. Det pluss at å kjenne seg igjen i byen var plent umulig var ingen god kombinasjon. Da jeg først kom til Kampala føltes det ganske håpløst ut, men etter bare en uke føler jeg allerede at det er overkommelig og kjenner meg igjen steder, kan stedsnavn og kan bruke taxier. Med denne erfaringen ser jeg for meg at jeg kommer til å like disse 6 månedene veldig godt, selv om jeg har mine perioder med tvil med en gang jeg blir stilt ovenfor noe som ”ikke er like bra” som Norge.
Vi kjenner allerede litt på frustrasjonen over hvordan ting fungerer rundt her og har nok mange ideer om hvordan det burde gjøres. Det gjelder mest små praktiske ting som dreier seg om organisering, men vi tar det med godt humør foreløpig, men jeg ser at det kan bli frustrerende når det er vi som skal ordne noe og ingenting blir organisert.
I dag brukte vi en time på å be for hverandre, for de forskjellige departmentene på kontoret. Mitt inntrykk er at Gud blir tatt med i mye større grad i alle små og store ting. Vi ber både mer konkret og større enn det jeg er vant til. Gud er så utrolig naturlig her, og jeg liker det selv om det er utenfor min ”comfort zone” . men jeg kjenner også at det kan være godt å ha noe bibelgrupper på norsk vis også.
papa sun en artist fra jamaica, har konserter i helga som vi på focus hjelper til med, de driver på oppe på en stadion på et universitet i skrivende stund. Nå sitter vi på en internetcafe i byen, og fant akkuratt ut at vi måtte få oss stempler for å kunne komme inn igjen på sportsgrounden uten å betale, så den er litt lei.
Håper internett på kontoret snart er back in business,
Hei Malene! Så bra at du begynner å komme inn i ting:) For øyeblikket går det veldig stille for seg her i Ngaoundéré, og mesteparten av tiden har vi ikke noe å gjøre.. Men vi kommer igang etter språkkurset, da, det vil si når november begynner. 2 måneder og 1 dag til vi ses på infield! Jeg gleder meg :) Glad i deg
SvarSlett