Uganda Revisited

Dag 1:

Jeg kom frem etter en lang flytur som egentlig var relativt digg pga nye filmer som Karate Kid og The Social Network. Det som ikke var så digg var å sitte i midten av 4 seters rada. Det var koselig å møte gutta igjen, de huska meg selv om de ikke var helt sikre på om det faktisk var meg i starten. Det er vel ikke så lett å se forskjell på oss muzunguer. Jeg fikk servert en diger tallerken med matooke og poteter, mmmm. Jeg fikk i meg noen få av potetene og litt ekte ugandisk chai. Derretter spilte jeg litt doodlejump for å ha noe å gjøre mens jeg febrilsk prøvde å lete frem igjen noe av lugandaen. Mye er på plass igjen allerede! Nå ligger jeg, ikke så altfor trygt under et myggnett i en gigaseng. Uganda traff meg virkelig i fleisen da hun jeg sov på rom det denne første natta trakk opp mobiltelefonen en god stund etter vi hadde sagt god natt og begynte og prate. Kanskje det var like greit, for ellers hadde jeg sikkert ikke skrevet nå. Vel, jeg får prøve å sove igjen selv om det durer luganda i bakgrunnen og en og annen mygg finner veien inn gjennom nettet og inn til sin livsrett: Meg.

Dag 2:

I dag sto jeg opp sånn i halv 10 tida. Morgenstell ble unnagjort med sånn ca ingenting vann, derretter frokost med te, loffbrød og egg. Etter en lang morgen kom Thea og vi dro for å se på de nye husene. Foreløpig så de rimelig shabby ut med hull i mursteinsveggene til å stå i. Stige er visstnok ukjent... men jeg kan se at de kommer til å bli bra ugandiske hus så snart de blir smørt inn med en eller annen gusjenrosa farge. Bra hus skal det bli. Etter en lang ventetid før lunch med Thea fikk vi ris og poteter, hvorav den første retten hadde en helg gjeng småstein i seg i tillegg. Det er vel en del av sjarmen, jeg klager ikke! Derretter bar det til Kampala hvor jeg traff på gamle kjente på Focus i rekkefølgen: Aisha, Alice, Timothy og Arthur Malinga. Jeg gikk videre nedover til Boda- staget hvor jeg ikke fant annet enn en diger flatskjerm TV. Først trodde jeg de hadde flyttet på seg pga veiarbeid, men etter en liten stund dukket de opp en etter en og det var helt konge å møte de igjen: Dan, Kenneth, Joseph, Robert, Han med radioen, Ivan, John og de to muslimene. De navngitte er vel de jeg kjenner best. Det var ubeskrivelig godt å se ansiktene deres igjen, jeg vet ikke helt hvorfor, men det er bare noe med den gjengen. Thea og jeg dro og tok oss en wildberry smoothie, derretter bar det tilbake til staget hvor jeg hang med Boda-folket igjen en stund. (Når jeg skriver "Staget" mener jeg det med engelsk uttale, ikke oslolosensk, ikke for det, det hadde sikket vært kult) Joseph skulle ta meg med til Focus men ønsket at jeg skulle bli med han og si hei til kona og sønnen Jeremiah. Jeg har møtt de før så jeg ble med en tur, fikk en mountain dew og g-nut butter. Vi dro tilbake til Focus hvor jeg var hos uncle Sam.

Bortsett fra det faktum at Damon kalte meg feit, var det en fin kveld. I mitt forsvar hadde Audry lurt på om jeg hadde tatt av meg tidligere på dagen. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på så jeg går for en mellomting. Sam insisterte på å kjøre meg til Bwaise hvor Faith bor. Det var selvfølgelig en helt syk jam (syltetøy i veien) på grunn av veiarbeidet så det tok ca en time på en strektning om vanligvis tar 5-10 min! Endelig kom jeg frem og fikk tatt en etterlengtet dusj, eller en vannskvett på kroppen og rent hår vasket i springen, en såkalt dusj. Allikevel, vel så etterlengtet! Et klossete opphengt myggnett senere ligger jeg i senga og har en fin prat med Faith mens jeg skriver på en vakker sak kalt en iphone (og nå skriver jeg det på en vakker sak kalt en mac…)