onsdag 19. januar 2011

9-11!! +andakt


Dag 9:

Jeg våknet tidlig fordi Heidi står opp sånn kl 6. Etter en del slumring sto jeg opp, og etter enda en stund var jeg på vei til Focus på Geoffreys Boda-Boda. Jeg var der en stund på internett før jeg dro til Dorcas for å spise lunch med henne. Det var riktig så koselig, vi pratet om alt og ingenting mens vi stekte chapati og elita løp rundt. I 5 tida ringte Arthur Opio og lurte på hvor jeg var, for jeg hadde avtalt å møte han. African time har visst tatt meg igjen eller som Ugandere ville sagt: ”Ah, this African time is catching up with me eh..banange…” Så jeg dro på en Boda til Focus og satt i Damons hus og snakket med Arthur og Arthur Malinga. Det var riktig så koselig og vi dro videre til Heidi på ett overraskelsesbesøk. Det ble mye preaching og bibelsnakk, noe jeg virkelig trengte. Disse folka knows their bible…Jeg ga bort den gamle lommeboka mi til Arthur O, det var litt sårt men jeg tror han trengte den mer enn meg. Etter ett ikke så veldig tårevått farvel satt vi jentene igjen og pratet til langt på kveld. Kulturforskjellene er større enn vi aner, og det er spennende å høre ugandiske jenter forklare kulturkodene. Vi snakket også om hva slags former og figurer gutter ser etter, og det er sykt hvordan Norske og amerikanske gutter ønsker denne perfekte tynne jenta, mens afrikanske gutter liker jenter med litt kroppsfett. Vi viste bilder av ”den perfekte dama” til den ugandiske jenta som bor her og hun syns det var utrolig morsomt at vestlige jenter vil se slik ut. Dette temaet bringer oss videre til den pågående kampen mellom, har jeg lagt på meg eller tatt av meg?
Breaking News! This just in,  det er nå tre stykker som syns jeg har lagt på meg og tre som syns jeg har tatt av meg, to av dem er jenter. Hvem teller mest? Du kan avgi din stemme på facebook…Jeg er hvertfall lettet, eller burde jeg være bekymret? Hva er bra, mer eller mindre??? HJELP! Vel jeg har ikke tenkt å gifte meg her så jeg burde vel gå for baywatch…Mennesker er rare. Punktum.

Dag 10
Da jeg sto opp gjorde jeg et forsøk på å ta på meg en dongri bukse. Bare etter noen minutter ombestemte jeg meg og dro på meg en av de ”afrikanske” buskene som jeg er dritt lei av. Da Mabel uttrykte fint at hun aldri ville gått med dem hjemme engang, bestemte forfengelige jeg meg for å ta på meg tanzania kjolen, det likte de og det hele kulminerte i en makover med fancy hår og fin strykt kjole og vakre øredobber. De som kjenner meg vet at det ikke er helt meg, og jeg blir litt kvalm av å skrive det, men det var gøy. Jeg dro til Focus og fikk frokost og satt og pratet med Arthur Malinga helt til vi sovnet, jeg i stolen min og han på sofan. ( bare for å være klar på det!) Etter det møtte jeg Barnabas og Joel for lunch. Jeg hadde ikke så mye penger og, wait for it, didnt feel like ”I feel like chicken tonight” så det endte med Javas hvor de bestilte jus og mat og whatnot så det ble dyrt! De fikk meg til å gå fra kalerwe til wandegeya og. Men det var koselig da. Etter det dro jeg til Game for å besøke Negl-guttene, Obed og Sunday. Det begynte å regne og jeg var stuck på en bensinstasjon da det dukket opp en dame med paraply ved siden av meg og vi gikk sammen til dit jeg skulle møte de. Hun jobbet på den norske ambassaden, slike tilfeldigheter! Jeg møtte de og fikk en halv manikyr gratis. De er skikkelig bra karer, ikke pga maikyren nødvendigvis. Etter det dro jeg til Heidi men det var ingen hjemme så jeg dasset rundt i en time før jeg kom meg hjem. Avslappings.

Dag 11:

Jeg startet dagen med å drikke en stor kopp kaffe for så å lage en liten film for å prøve å teste ut imovie og greier, jeg ble litt revet med og glemte tiden for mitt møte med Papa Rogers og Papa Rogers. Morsomt? Hvertfall dro jeg til Focus og møtte de der i halv 2 tida. Vi ble sittende i sofaen i gangen på Focus kontoret og prate lenge, og det gikk stadig nye folk forbi som skulle hilses på. Ikke før kl 6 dro vi til wandegeya hvor vi tilfeldig møtte Timothy, en annen fra Makerere Christian Union komiteen. Etter å ha avtalt at jeg skulle bli med på Focus´ retreat i Gerenge neste dag, dro jeg tilbake til Heidi i 7 tida. Vi skulle ha en Dutch Blitz kveld med en del av Scripture Union folka: Jude, Banpal, Barnabas, Joel og Brian, samt Heidi, Mabel og meg. Etter å ha sett på Jude og Brian spille det fant jeg ut til min store fryd og glede at Dutch Blitz er akkuratt det samme som Lirgetto. Jeg Eide. Meg og Banpal var et team i spillet og vi vant. Jess! Det var en konge kveld. De folka er skikklig morsomme! Etter de hadde dratt ble meg og Heidi av en eller annen grunn sittende å snakke om bombeangrepet i Kampala i fjor sommer. Hun kjente alle de amerikanerne som i bunn og grunn av gjenstand for angrepet. En av dem døde og flere alvorlig såret. Allikevel var det flest Ugandere som døde. Det var helt forferdelig å høre på beskrivelsen av det hele. En god Ugandisk venn av henne Francis var der og hadde av en eller annen grunn byttet plass med en 16 årig amerikansk jente. Jenta fikk omtrent revet av foten og fikk store kutt i armen og over alt, mens Francis kom fra det med bare en skramme. På grunn av det fikk han båret ut og hjulpet mange andre. Han fikk 5 stygt skadede mennesker til sykehuset, hvor personalet var lite behjelpelige. Resten av beskrivelsene fra stedet angrepet skjedde var helt groteske. Allikevel, hvor rart det enn måtte høres ut, er det i slike situasjoner man ser at Gud er tilstede. Opplevelsen av å forstå at dette livet er forferdelig forgjengelig gjør Gud mer virkelig i tankene våre. I land som Norge hvor vi har alt vi trenger kan Gud føles lenger borte for vi trenger ham på en måte ikke i hverdagen. Heidi viste meg bilder fra tidligere på kvelden, en kveld hun egentlig skulle vært med på. Det var helt absurd å se bilder av masse smilende ansikter hvor Heidi pekte på de forskjellige som døde senere på kvelden. Flere av de døde var ikke frelst og når virkeligheten slår oss skjønner vi at vi er her for den enkle grunn å peke på Jesus for mennesker som ikke kjenner han!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar