9-11!! +andakt

Dag 9:

Jeg våknet tidlig fordi Heidi står opp sånn kl 6. Etter en del slumring sto jeg opp, og etter enda en stund var jeg på vei til Focus på Geoffreys Boda-Boda. Jeg var der en stund på internett før jeg dro til Dorcas for å spise lunch med henne. Det var riktig så koselig, vi pratet om alt og ingenting mens vi stekte chapati og elita løp rundt. I 5 tida ringte Arthur Opio og lurte på hvor jeg var, for jeg hadde avtalt å møte han. African time har visst tatt meg igjen eller som Ugandere ville sagt: ”Ah, this African time is catching up with me eh..banange…” Så jeg dro på en Boda til Focus og satt i Damons hus og snakket med Arthur og Arthur Malinga. Det var riktig så koselig og vi dro videre til Heidi på ett overraskelsesbesøk. Det ble mye preaching og bibelsnakk, noe jeg virkelig trengte. Disse folka knows their bible…Jeg ga bort den gamle lommeboka mi til Arthur O, det var litt sårt men jeg tror han trengte den mer enn meg. Etter ett ikke så veldig tårevått farvel satt vi jentene igjen og pratet til langt på kveld. Kulturforskjellene er større enn vi aner, og det er spennende å høre ugandiske jenter forklare kulturkodene. Vi snakket også om hva slags former og figurer gutter ser etter, og det er sykt hvordan Norske og amerikanske gutter ønsker denne perfekte tynne jenta, mens afrikanske gutter liker jenter med litt kroppsfett. Vi viste bilder av ”den perfekte dama” til den ugandiske jenta som bor her og hun syns det var utrolig morsomt at vestlige jenter vil se slik ut. Dette temaet bringer oss videre til den pågående kampen mellom, har jeg lagt på meg eller tatt av meg?

Breaking News! This just in,  det er nå tre stykker som syns jeg har lagt på meg og tre som syns jeg har tatt av meg, to av dem er jenter. Hvem teller mest? Du kan avgi din stemme på facebook…Jeg er hvertfall lettet, eller burde jeg være bekymret? Hva er bra, mer eller mindre??? HJELP! Vel jeg har ikke tenkt å gifte meg her så jeg burde vel gå for baywatch…Mennesker er rare. Punktum.

Dag 10

Da jeg sto opp gjorde jeg et forsøk på å ta på meg en dongri bukse. Bare etter noen minutter ombestemte jeg meg og dro på meg en av de ”afrikanske” buskene som jeg er dritt lei av. Da Mabel uttrykte fint at hun aldri ville gått med dem hjemme engang, bestemte forfengelige jeg meg for å ta på meg tanzania kjolen, det likte de og det hele kulminerte i en makover med fancy hår og fin strykt kjole og vakre øredobber. De som kjenner meg vet at det ikke er helt meg, og jeg blir litt kvalm av å skrive det, men det var gøy. Jeg dro til Focus og fikk frokost og satt og pratet med Arthur Malinga helt til vi sovnet, jeg i stolen min og han på sofan. ( bare for å være klar på det!) Etter det møtte jeg Barnabas og Joel for lunch. Jeg hadde ikke så mye penger og, wait for it, didnt feel like ”I feel like chicken tonight” så det endte med Javas hvor de bestilte jus og mat og whatnot så det ble dyrt! De fikk meg til å gå fra kalerwe til wandegeya og. Men det var koselig da. Etter det dro jeg til Game for å besøke Negl-guttene, Obed og Sunday. Det begynte å regne og jeg var stuck på en bensinstasjon da det dukket opp en dame med paraply ved siden av meg og vi gikk sammen til dit jeg skulle møte de. Hun jobbet på den norske ambassaden, slike tilfeldigheter! Jeg møtte de og fikk en halv manikyr gratis. De er skikkelig bra karer, ikke pga maikyren nødvendigvis. Etter det dro jeg til Heidi men det var ingen hjemme så jeg dasset rundt i en time før jeg kom meg hjem. Avslappings.

Dag 11:

Jeg startet dagen med å drikke en stor kopp kaffe for så å lage en liten film for å prøve å teste ut imovie og greier, jeg ble litt revet med og glemte tiden for mitt møte med Papa Rogers og Papa Rogers. Morsomt? Hvertfall dro jeg til Focus og møtte de der i halv 2 tida. Vi ble sittende i sofaen i gangen på Focus kontoret og prate lenge, og det gikk stadig nye folk forbi som skulle hilses på. Ikke før kl 6 dro vi til wandegeya hvor vi tilfeldig møtte Timothy, en annen fra Makerere Christian Union komiteen. Etter å ha avtalt at jeg skulle bli med på Focus´ retreat i Gerenge neste dag, dro jeg tilbake til Heidi i 7 tida. Vi skulle ha en Dutch Blitz kveld med en del av Scripture Union folka: Jude, Banpal, Barnabas, Joel og Brian, samt Heidi, Mabel og meg. Etter å ha sett på Jude og Brian spille det fant jeg ut til min store fryd og glede at Dutch Blitz er akkuratt det samme som Lirgetto. Jeg Eide. Meg og Banpal var et team i spillet og vi vant. Jess! Det var en konge kveld. De folka er skikklig morsomme! Etter de hadde dratt ble meg og Heidi av en eller annen grunn sittende å snakke om bombeangrepet i Kampala i fjor sommer. Hun kjente alle de amerikanerne som i bunn og grunn av gjenstand for angrepet. En av dem døde og flere alvorlig såret. Allikevel var det flest Ugandere som døde. Det var helt forferdelig å høre på beskrivelsen av det hele. En god Ugandisk venn av henne Francis var der og hadde av en eller annen grunn byttet plass med en 16 årig amerikansk jente. Jenta fikk omtrent revet av foten og fikk store kutt i armen og over alt, mens Francis kom fra det med bare en skramme. På grunn av det fikk han båret ut og hjulpet mange andre. Han fikk 5 stygt skadede mennesker til sykehuset, hvor personalet var lite behjelpelige. Resten av beskrivelsene fra stedet angrepet skjedde var helt groteske. Allikevel, hvor rart det enn måtte høres ut, er det i slike situasjoner man ser at Gud er tilstede. Opplevelsen av å forstå at dette livet er forferdelig forgjengelig gjør Gud mer virkelig i tankene våre. I land som Norge hvor vi har alt vi trenger kan Gud føles lenger borte for vi trenger ham på en måte ikke i hverdagen. Heidi viste meg bilder fra tidligere på kvelden, en kveld hun egentlig skulle vært med på. Det var helt absurd å se bilder av masse smilende ansikter hvor Heidi pekte på de forskjellige som døde senere på kvelden. Flere av de døde var ikke frelst og når virkeligheten slår oss skjønner vi at vi er her for den enkle grunn å peke på Jesus for mennesker som ikke kjenner han!

6-8!!

Dag 6!

Mbale! Jeg sov lenge som vanlig, og ettersom dette i realiteten er en ferie og ikke en jobbtur er det helt greit. Jeg fikk meg en dusj og ventet på egg til frokost laget av chef Anders. Hvem er Dag? Forhåpentligvis finner jeg det ut i løpet av turen! Jeg fikk spredt rundt meg med mine gammeltestamentlige bibelkunnskaper som startet med at vi ville finne ut hvem av Gideon´s soldater som ble tatt ut til å være med i krig, a)de som lepjet eller b)de som satte seg på kne. Send inn ditt svar til 93658320. Små premier vanker. Allikevel ble det visst en del HIMYM episoder etter frokost også før vi dro til markedet for å handle inn til pizza kvelden. Da vi kom hjem ble det atter noe film, nærmere bestemt Max Manus. Da filmen var over satt vi i gang å lage pizza. Den ble fantastisk! Etter det ble det atter en samtale om viktige ting som ”himmelen og gud og sånn”. Nå sitter Øystein og syr en knapp på sjorta mens Anders ser på duck or rabbit episoden av HIMYM i vente på at jeg skal bli ferdig med å skrive slik at vi kan se på enda en film. Ja jeg er i Afrika.

Dag 7.

Opp relativt tidlig i dag, kl 8. Som den divaen jeg er sto det selvklart frokost klar i stua til jeg var ferdig ordnet. Vi tok en boda til CRO hvor vi startet dagen med en hel del African- style synging. Rett som det var så jeg Moses, en av Uganderne som gikk på Hald sammen med meg. Flott å treffe kjentfolk. Etter en stund dro jeg og Anders til Elgon Flyer service for å sjekke ut når bussen gikk og om vi kunne kjøpe billetter. Det kunne vi ikke enda av den selvsagte grunn at bussen som skulle gå før ikke hadde gått enda. Så dumme vi var… Så vi dro til en nærliggende kafé og kjøpte oss brus og såkalte sukkerballer. Et gjennomgående tema på turen, utenom de stor viktige spørsmålene i livet, har vært hvor sykt det egentlig er at vi sitter i Uganda sammen, desto mer hvor sykt det er at det er helt naturlig. To Kvitsundinger, hvem skulle trodd det? Etter en stund fikk vi dratt å kjøpt billett før vi igjen ventet på at bussen skulle gå. Noen spaserturer senere sto vi i bussparken og kommuniserte med en rutinert gatemann, eller sprø. En av de to, sikkert det siste, eller begge. (Det satiriske ved den ufullstendige setningen gjør den i noen tilfeller grammatisk korrekt; digresjon slutt.) Jeg hadde fått noen til å holde av et fint vindussete og kom meg på bussen og var klar for en 4 timers tur til Kampala som tok 5 timer. Det skjedde ikke så mye spennende på bussen utenom en del kvepp av meg når bussen begynte å kjøre farlig fort. Da jeg kom frem tok jeg en grei Boda-mann som ville ha 10 000USH av meg for en distanse som kostet 3500USH. Etter jeg kom hjem slappet jeg av og så step up, fikk lyst til å danse, men roet meg ned og skrev logg i stedetfor. Dansinga får vi ta seinere si! Nå tenkte jeg å se Salt. Jeg er fremdeles i Afrika, men hva skal man gjøre? Det blir mørkt klokka 7. Nå må jeg slutte å skrive fordi det dukket opp en crap versjon av Coldplay´s Clocks på Itunes lista.

Dag 8:

Våknet sånn i 7 tida da Faith satte på radioen. Men la meg til å sove igjen og sov til halv 10 tida, etter en rask dusj dro jeg til Focus. Jeg fikk en lang prat med Dorcas som jeg skal spise lunch med i morgen. Jeg snakket en del med Moses, som enda ”tuller” med at vi hadde avtalt å gifte oss. Jeg blir litt satt ut da… Jeg dro ned til Boda-Staget og snakket med Joseph og Robert en stund om skatte systemet i Norge. De syns det er helt sjukt i huet at noen som tjener en del må betale nesten 50% i skatt. Etter en god stund der dro jeg via wandegeya for å vise Thea hvor sybutikken er, til Bwaise for å legge fra meg sekken og så til Nakulabye og SU offices for å møte Jude og Banpal. Etter en god stund venting, som vanlig, dro vi via markedet hjem til Jude hvor han startet å lage mat. Etter hvert tok Banpal over matlagingen og jeg satt inne med Jude og fikk en lang prat om…wait for it…norsk skattesystem. Det og Norge gjenerellt, og om kulturforskjeller osv. Det er veldig interessant å snakke med Ugandere om slike ting fordi deres reaksjon på hvordan det faktisk er i Norge sier noe om hvor bra det er der. Jeg prøver såklart å forklare det på en ydmyk måte. Det var veldig koselig, Banpal og Jude er morsomme typer. Etter maten kl 8 som var helt fantastikk god dro vi via bwaise og hentet tingene mine opp til Heidi. Da vi kom til porten ble vi møtt av en hel gjeng med folk som hadde hatt bible study der. Jeg traff også Geoffrey, en annen Boda-mann. Det ble en kort reunion før vi som bodde der gikk inn og fortsatte praten.

Dag 3-5

Dag 3:

Startet dagen med å sove til kl. 12. Deretter bar det til Focus på en boda som ikke hadde vekslepenger. Det endte med at han kjørte før jeg fikk betalt i det hele tatt… Jeg fikk litt dårlig samvittighet,men det var tross alt han som kjørte bort. Tilbake på kontoret møtte jeg Gillian og hennes nydelige sønn Aron Roy. Etter en stund med hengig dro jeg og Thea til Shoprite og fikk oss maniky og pedikyr. Jeg fikk min av Obed, en gammel kjenning. Internettet på good african coffe var borte for godt virket det som, så vi dro en dag til garden city og spiste noe chinese på food court. Etter det reiste vi til mpererwe hvor Gillian og Robert bor nå. Der fikk jeg meg en tur på hotmail og facebook, det hadde ikke skjedd noe oppsiktvekkende. Jeg tok en taxi hjem i halv 7 tida. Det var det.

Dag 4:

Sov lenge, sto opp og fant ut at jeg var nødt til å vaske håret i dag også. Jeg dro til Boda-staget og videre til SU offices hvor jeg sa hei til barnabas, banpal og jude, mfl. Det var helt greit. Barny og banpal er fremdeles like rare. Barny insisterte på at jeg hadde lagt på meg så jeg begynner å lure litt men har bestemt meg for at han antageligvis ikke husker hvordan jeg så ut. Enten det eller så kan jeg jo faste litt, det liker de.. Jeg skal henge med de igjen på Tirsdag og dra på besøk til Jude. Etter jeg hadde vært på SU dro jeg til Garden City for å møte Anders. Vi spiste en hawaii pizza på food court før vi dro på javas og tok en smoothie. Etter det vanket vi gatelangs og fikk prutet til oss solbriller. Jeg fikk meg også et par nye sandaler, det var på tide! Etter det dro jeg hjem og slappet av, klar for Mbale tur neste dag.

Dag 5:

Dagen startet lystig nok med en episode The office mens jeg ventet på at Joseph, min gode Boda-venn, skulle komme å plukke meg opp. Da han kom dro jeg rett til Elgon Flyers Buss service for å møte Anders og Øystein, jeg var ett kvarter forsein og håpet det gikk greit da jeg møtte uten å se noe til Anders og Øystein. De kom dassende enda ett kvarter senere. Jeg er tydeligvis ikke helt aklimatisert til African time enda. Til mitt forsvar ble det ikke plass på 12 bussen og vi endte opp med å vente på 2 bussen mens jeg fikk meg en diger Mandazi til frokost. Bussturen gikk radig med et par episoder The Office, litt soving og lytting til BigBang og noen HIMYM episoder. Det var nok godt jeg hadde noe annet å konsentrere på enn farten bussen gikk i… I 6 tida kom vi frem til Mbale hvor jeg, skuffende nok, aldri har vært før. En god Bodatur senere ligger jeg på sofan hjemme hos Gutta, mens de baker brød. Sånn har det blitt si! Vi spiste etter hvert noen nudler som både luktet og smakte godt. Allikevel mettet de kanksje ikke helt tilstrekkelig etter en hel dag. Vi fikk oss en heftig ”diskusjon”, eller kanksje idedeling, på hvordan man stiller klokka til sommer og vintertid og om det er 3 eller 1 time forskjell til Uganda når man bytter til sommertid. Etter en stund kom vi frem til den logiske slutningen at man på sommerstid stiller klokka frem og på vinterstid tilbake og det var jeg som kom med sluttresultatet, takk, takk. Meg og Anders så på en hel del flere HIMYM episoder mens vi ventet på at brødet skulle heve og bli stekt. Det var noen ganske morsomme episoder også om sant skal sies. Jeg sitter i skrivende stund å lurer på når jeg skal dusje, Anders er hos naboene og henter en madrass og Øystein tusler rundt og rydder eller noe, og det er jo flott.

Og jeg endte opp med å ikke dusje men heller sitte en god stund å snakke om verden med Anders. Bokstavig talt ”Krig og fred, religion og politikk og sånn”..

(Jeg legger nok heller ut en del bilder på facebook når jeg kommer hjem..)

Uganda Revisited

Dag 1:

Jeg kom frem etter en lang flytur som egentlig var relativt digg pga nye filmer som Karate Kid og The Social Network. Det som ikke var så digg var å sitte i midten av 4 seters rada. Det var koselig å møte gutta igjen, de huska meg selv om de ikke var helt sikre på om det faktisk var meg i starten. Det er vel ikke så lett å se forskjell på oss muzunguer. Jeg fikk servert en diger tallerken med matooke og poteter, mmmm. Jeg fikk i meg noen få av potetene og litt ekte ugandisk chai. Derretter spilte jeg litt doodlejump for å ha noe å gjøre mens jeg febrilsk prøvde å lete frem igjen noe av lugandaen. Mye er på plass igjen allerede! Nå ligger jeg, ikke så altfor trygt under et myggnett i en gigaseng. Uganda traff meg virkelig i fleisen da hun jeg sov på rom det denne første natta trakk opp mobiltelefonen en god stund etter vi hadde sagt god natt og begynte og prate. Kanskje det var like greit, for ellers hadde jeg sikkert ikke skrevet nå. Vel, jeg får prøve å sove igjen selv om det durer luganda i bakgrunnen og en og annen mygg finner veien inn gjennom nettet og inn til sin livsrett: Meg.

Dag 2:

I dag sto jeg opp sånn i halv 10 tida. Morgenstell ble unnagjort med sånn ca ingenting vann, derretter frokost med te, loffbrød og egg. Etter en lang morgen kom Thea og vi dro for å se på de nye husene. Foreløpig så de rimelig shabby ut med hull i mursteinsveggene til å stå i. Stige er visstnok ukjent... men jeg kan se at de kommer til å bli bra ugandiske hus så snart de blir smørt inn med en eller annen gusjenrosa farge. Bra hus skal det bli. Etter en lang ventetid før lunch med Thea fikk vi ris og poteter, hvorav den første retten hadde en helg gjeng småstein i seg i tillegg. Det er vel en del av sjarmen, jeg klager ikke! Derretter bar det til Kampala hvor jeg traff på gamle kjente på Focus i rekkefølgen: Aisha, Alice, Timothy og Arthur Malinga. Jeg gikk videre nedover til Boda- staget hvor jeg ikke fant annet enn en diger flatskjerm TV. Først trodde jeg de hadde flyttet på seg pga veiarbeid, men etter en liten stund dukket de opp en etter en og det var helt konge å møte de igjen: Dan, Kenneth, Joseph, Robert, Han med radioen, Ivan, John og de to muslimene. De navngitte er vel de jeg kjenner best. Det var ubeskrivelig godt å se ansiktene deres igjen, jeg vet ikke helt hvorfor, men det er bare noe med den gjengen. Thea og jeg dro og tok oss en wildberry smoothie, derretter bar det tilbake til staget hvor jeg hang med Boda-folket igjen en stund. (Når jeg skriver "Staget" mener jeg det med engelsk uttale, ikke oslolosensk, ikke for det, det hadde sikket vært kult) Joseph skulle ta meg med til Focus men ønsket at jeg skulle bli med han og si hei til kona og sønnen Jeremiah. Jeg har møtt de før så jeg ble med en tur, fikk en mountain dew og g-nut butter. Vi dro tilbake til Focus hvor jeg var hos uncle Sam.

Bortsett fra det faktum at Damon kalte meg feit, var det en fin kveld. I mitt forsvar hadde Audry lurt på om jeg hadde tatt av meg tidligere på dagen. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på så jeg går for en mellomting. Sam insisterte på å kjøre meg til Bwaise hvor Faith bor. Det var selvfølgelig en helt syk jam (syltetøy i veien) på grunn av veiarbeidet så det tok ca en time på en strektning om vanligvis tar 5-10 min! Endelig kom jeg frem og fikk tatt en etterlengtet dusj, eller en vannskvett på kroppen og rent hår vasket i springen, en såkalt dusj. Allikevel, vel så etterlengtet! Et klossete opphengt myggnett senere ligger jeg i senga og har en fin prat med Faith mens jeg skriver på en vakker sak kalt en iphone (og nå skriver jeg det på en vakker sak kalt en mac…)

The return of the Malene

Jeg innser at bloggprosjektet mitt var litt døfødt. Ikke bare litt, men heller fullstendig døfødt. Etter 5 uker med intens kirkehistorie lesning, eller, intens utsetting av kirkehistorilesning, fikk jeg en velfortjent ferie. Her har det vært glade jul, einebærbusker og engler som faller ned i skjul for å si det sånn. I tillegg til det er det med skam jeg også innrømmer at fjesbok bruket har gått gradvis opp i takt med julekakene og års-kavalkader på TV. Etter en heidundrandes nyttårsfeiring på KRIK explore hvor jeg fikk mine fordommer både bekreftet og avkreftet av henholdsvis fenomener og personer, er jeg hjemme igjen og ikke helt klar for take-off til Uganda i morgen tidlig. Veldig tidlig i morgen tidlig. Tidlig er nøkkelordet her.

Til tross for timer alene på fly, satser jeg på at det blir en fin tur. Grunnen til at jeg drar er hovesaklig for å sjekke ut de to ny husene som er bygget for NewStart prosjektet, ta bilder, videoer, møte kjente og spise pannekaker og mango smoothie på javas i strålende solskinn.

Og med det vil jeg ønske alle sammen en god Januar.

NyStart

Hver dag trenger vi en NyStart

Denne bloggen trenger en NyStart

Jeg skal fortelle mer om hva som skjer med NewStart.

Pengene ble sendt, byggene ble bygget, og guttene flytter inn i slutten av desember. Det er enda ikke over alikevel. Hver måned er vi en liten gjeng som gir et månedlig beløp som går hovedsaklig til mat. Og snart lanseres NyStart kalenderen! For alle som håper på en NyStart i Januar er det tingen. En fin kalender til en billig penge der alt av overskudd går til videre utvikling av NewStart prosjektet. Det er bare å stille seg i innkjøpskøen...

Men ta det med ro, det blir ikke bare viktige moralske kampsaker presentert her. Jeg er noenlunde normalt menneske, tror jeg. Eller jeg vet ikke..

Jeg må nok opp med et pro og contra sjema:

Pro:

Jeg studerer

Gjennomsnittlig rask til å lese

Gleder meg til Jul i Oktober

Contra:

De siste dagene har jeg sett endel The office episoder og ser derfor ofte ufrivillig for meg livet mitt som en reality serie.

Bytter favorittfarge etter humør, vær og tidspunkt.

Etternavnene mine rimer.

Definitivt helt normal....

En løper eller en heier?

Jeg er ikke i Uganda lengre. Norge er veldig greit. Jeg hadde vel egentlig tenkt å slutte av denne bloggen, men nå får den bistå til et annet formål enn fortellinger fra mine eventyr.
(Først, til alle dere som er oppriktige og ærlige, som gir det dere kan og gjør det dere kan. Som gjør som dere sier dere bør. Slapp av)

Jeg er en kristen, og en ekte en og. Ikke en av de som velger ut det fine i bibelen men en som leser alt og ser at her er det egentlig noe annet som forventes. Et annet radikalt liv. Men lever jeg det? Stopper det med å bare vite hva man burde gjøre?

For tiden driver jeg å samler inn penger. Den nette sum av 30 000 kroner. Mye over en årslønn for noen, en enkel månedslønn for andre. Disse pengene skal gå til en fremtid med utsikter for flere av Ugandas gatebarn. Barn som vokser opp uten mye kjærlighet eller beskyttelse. Mer bokstavlig talt til et hus som de kan bo i uten å betale leie, noe som vil gjøre at det tar kortere tid å få kapasitet til at enda flere får et hjem. Noen som ser dem og noen som bryr seg.

Når jeg spør folk om penger, seier de fleste nei(På en høflig måte såklart). Man gir kanskje til noe, eller man bare er ikke "sikker på hvordan økonomien blir framover, kanksje senere når jeg vet litt mer". Men bra jobba! Du er flink! veldig....bra... En fin Heiagjeng.

Jeg går inn på Facebook for å sjekke hvor mange medlemmer det er i gruppa jeg lagte for å samle inn penger, 45, det er bra. Jeg sjekker kontoen, det samme som før. Jeg blir irritert og på samme tid føler jeg meg som den masekoppen. Men mens jeg sitter her slår det meg at kanskje det er nettop det Jesus snakker om, det er den man skal være. En som løper løpet. En som prøver, selv om det ser håpløst ut, selv om man føler seg teit.

Det er skummelt. Tanken på at som en etterfølger av jesus skal man bli en motvekt mot verden, antageligvis selv mot kristne som enda ikke har skjønt hva det vil si å være en etterfølger, kanksje tilogmed mot sine egne venner? Jeg vet ikke om jeg klarer det selv enda, men jeg er i en prosess.

Vær så snill, hvis du leser dette, og har muligheten til å hjelpe denne familen bestående av gategutter, gjør det. Slutt å late som. Strekker du deg til bristepunktet allerede så vet du det.

Hvis du nå er sint fordi jeg spiller på samvittigheten og spør deg om du står 100% for det du sier at du står for, er det flott for det er det akkuratt det jeg gjør. Kom dere ut der. Bli den som maser, den som løper løpet og ikke bare står på sidelinjen og "heier"