Didas

Jeg er desverre litt dårlig på dette med å kombinere tekst og bilder. Planlegger jeg å legge ut bilder har jeg ikke noe å skrive og når jeg vil skrive har jeg ikke bilder. Men de kommer!

Noe som har vært en veldignelse for meg og Marie de siste dagene har værty å bli kjent med Heidi. Ei amerikansk dame med futt i! Hun er 32 år, ungdommelig og har tenkt å bosette seg i Uganda. Utrolig flink til å få kontakt med folk og som kan utrolig mye og har erfaring fra tidligere år i Uganda. Hun har blitt et forbilde for meg, og bare ved å være med på boda turer rundt i byen får man lyst til å snakke med alle og enhver på Luganda. Alle har sine historier og alle bryter ut i latter og store varme smil når vi sier: jebale ko bo se bo(greetings) eller bukama je ba si we(praise God). For tiden pleier jeg å introdusere meg med mitt ugandiske navn: Erinja lianga Melena, naje, njangala ko npita Nakimuli(Mitt navn er Melena, men jeg vil kalles Nakimuli) Gjør dette med et halvlurt smil om munnen og du får deg venner på 1-2-3.

Min venn Didas(Når ugandere sier venn, har man mest sannsynlig møtt hverandre én gang), boda-boda sjoføren (motorsykkeltaxi), er et eksempel på et liv som rimelig fattig i en farlig verden. Heidi fortalte oss om hvordan han hadde blitt angrepet av en passasjer. Med noe kjemikalier på et tørkle ble han dopet ned og robbet. Sykkelen han kjørte var ikke hans og eieren trodde såklart ikke på historien, han må bet. 3 mill shilling(ca 10 000 kr) noe som er ufattelig mye. Jeg fatter nesten ikke at han tør å tilbake på den sykkelen, men han må det.
Etter kaffen med Heidi tok vi boda til Makerere university for å bli med på fellowship. Jeg satt på med Didas og smilet hans da jeg sa, jebale ko se bo, webale jnå(tusen takk) og spurte om contacts for å ringe han hvis jeg trengte boda fra makerere var uslåelig. Det er virkelig noe for seg selv å møte slike, og Kampala er stappfull av dem.

På en annen side må vi være forsiktige og ta forhåndsregler, selv om folk er kan være hyggelige er det mange skurker ute og går. Og det er ikke til å legge sjul på at hvite er rike og har penger og nok desverre er et mål for robbery. To ting jeg har lært: 1. Vær fornuftig 2. Ikke tro at alle er ute etter å robbe deg.